Ramadan er den islamske fastemåneden, måneårets niende måned. Fasten, eller sawm på arabisk, i ramadan er en av islams fem søyler og en religiøs plikt for alle muslimer. Fastepåbudet er gitt i Koranen og utdypet i hadith-litteraturen og i rettslitteraturen. Dato for fastemånedens begynnelse er hvert år avhengig av måneobservasjoner og starter når nymånen viser seg. Ramadan avsluttes når nymånen som markerer måneden shawwal, blir synlig. Fasten kan imidlertid ikke vare lenger enn 30 dager.
Faste
Under ramadan skal man gi avkall på mat og drikke fra daggry til solnedgang, etter maghrib-bønnen.
Kveldsmåltidet som inntas etter solnedgang, når fasten brytes, kalles iftar. Iftar er ofte en viktig sosial familiesamling som mange setter pris på. Den fysiske fasten er et ytre uttrykk for indre renselse. I ramadan understrekes betydningen av fellesskap og solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse, og de troende oppfordres til å strebe etter det gode, avstå fra all strid og ufred og konsentrere seg om åndelig fordypelse.
Tradisjoner og ritualer
I moskeene leses hele Koranen i løpet av ramadan, og her samles folk til tarawih-bønnene (salat al-tarawih, «pausebønnene»). Dette er frivillige bønner som består av opptil 40 deler. Sjiamuslimene har en sørgehøytid knyttet til minnet om Ali ibn Abi Talibs død den 21. ramadan. Fasten avsluttes med en av de to store årlige høytidene, id al-fitr, «fastebrytingens fest». Før den store id-bønnen, som markerer fasteslutt, skal de troende betale zakat al-fitr, en religiøs avgift for hvert enkelt medlem av en muslimsk husstand. Avgiften går i sin helhet til veldedige formål. Zakat al-fitr må ikke forveksles med zakah/zakat, den rituelle avgiften som er en av islams fem søyler.
Ramadan-fasten er ingen plikt for barn før puberteten. Kvinner som har menstruasjon, er gravide, nettopp har født, eller som ammer, er fritatt fra faste. Også syke, gamle eller folk på reise er fritatt.
Kilde: https://snl.no/ramadan
Bilder er generert av Chat GPT
